En smak av våren
Inger-Lill forteller her selv om denne opplevelsen.
Årets hovedprøve i Danmark gikk på Fyn, og overgangen fra vinterlige nordnorge til vårlige temperaturer, bare marker og blomstrende krokus i syd var mildt sagt stor! Verken Kajsa eller jeg har erfaring med lavland fra tidligere. At Kajsa er født i Syd-Sverige er vel i utgangspunktet ikke kvalifikasjoner nok for å kunne mestre de store markene uten videre. Derfor bestilte vi i første omgang billett til Malmø og oppdretter Richard Persson og hans fru Ann-Kristin Nilsson, for å kalibrere oss fra høyfjellet til rapsåkre og stubbmarker i Skåne. Deretter skulle vi reise videre til Danmark og jaktprøve der.
Vi landet i Malmø på kvelden tre dager før hovedprøven i Danmark skulle starte. Dvs vi hadde kun to dager på oss til å knekke koden for lavlandet. Ikke allverdens med tid, og spenningen var derfor stor da vi onsdag utpå dagen dro for å slippe Kajsa i det uvante terrenget for henne. Richard har tilgang på store åkre; både stubb (der man dyrker korn av ulikt slag) og rapsmarker. Her var det kun ville fugler; ingen utsatte fasaner og rapphøns, og selvsagt også annet vilt, som hare, rådyr og rev. Lavlandsprøver i Danmark er totalt ulikt høyfjellsprøver her i Norge. Et er at terrengene er helt ulike. I tillegg er danskenes krav om reviering og utnyttelse av markene fra kant til kant stor. Og ikke minst hundenes STIL i marka. Den trekkes alltid fram i redegjørelsen for slippet, med både riktig hodeføring og hvordan hundene bruker halen i søket. I tillegg kreves det selvsagt stor jaktlyst og intensitet i søket, hvor eneste gode grunn for å stanse, er stand. Med nye terrenger og andre krav til søk enn i høyfjellet hjemme, var det ikke til å unngå at Kajsa var en smule forvirret de to timene vi var ute den første dagen.
Torsdag dro vi ut igjen. Denne dagen viste Kajsa at hun likevel hadde skjønt mye av instruksjonene fra onsdag, og godt kunne omstille seg kjapt til lavlandet. Hun revierte greit, og i løpet av denne dagen hadde hun ikke mindre enn fire stander. To ganger på fasan, en gang på rapphønspar og en gang på rugde. Disse fuglene hadde hun aldri stått for tidligere, men hun mestret å finne dem og feste stand likevel. Med Richard som ivrig og engasjert veileder, fungerte team Nord-Troms ikke så verst på de svenske markene denne dagen.
Fredag var første start i UK på Fyn. Vi kjørte grytidlig hjemmefra fredags morgen, og var framme på Fyn litt før opprop kl 08 på morgenen. Herfra startet 7 UK-hunder og 2 AK-hunder ut i terrenget vi hadde fått tildelt. Denne dagen skjønte Kajsa godt hvordan søket skulle foregå, og hun fikk med seg det terrenget hun var tildelt på en flott måte. Hvem hadde trodd noen dager i forveien at hun skulle være med hele dagen, og faktisk være den som avsluttet dagen sammen med makker som to siste hunder! Hun fikk fire slipp, og før hun gikk ut i det siste slippet, kommenterte dommeren at han hadde sett tilstrekkelig av søket hennes til å bedømme det, og nå var det kun fugl hun manglet for premiering. Hun fikk flott 1. priskritikk, men hva hjelper det når det var lite fugl. Ingen premierte i vårt parti denne dagen, men mange gode søkere. Pause i sola midt på dagen med schnaps(!) og en bayer var absolutt å anbefale!! Kanskje noe vi skulle innført her hjemme også..
Lørdag var Kajsa meldt på til UKK; dvs unghund konkurranseklasse. Her kan kun unghunder med 1. UK delta, og UKK er det høyest meriterte unghundløpet til DPK. 12 hunder stilte til start, og Kajsa fikk ett slipp. Hun var nok litt uheldig med marken hun fikk tildelt, og fikk ikke vist seg godt nok fram der. Rådyr hadde nylig løpt ut av skogen i kanten av marken, og hun markerte på lukta fra det, og ble dermed forheftet. Da andre runde startet, var 12 hunder blitt til 6. Men selv om ikke Kajsa nådde helt opp her, må vi være særdeles fornøyd med at søster Pimen's Birka vant UKK! En fantastisk søker, som denne dagen var suveren. Hun avsøkte de tildelte markene fra kant til kant, aldri ei feilvending på vinden, og hadde flott intensitet og ikke minst god stil hele dagen gjennom. 19 grader varmt, og Inger-Lill fant det best å kaste av seg ull longsen..
Vi fikk med oss banketten med premieutdeling på kvelden før vi satte kursen videre til Jylland og Dansk Ruhårklubs hovedprøve tidlig neste morgen. Kajsas pointeroppdretter er egentlig strihårentusiast, med flere gode strihår i hundegården. Dermed fikk vi med oss flere flotte og dyktige strihåropplevelser også. Lavlandsprøver frister absolutt til gjentakelse. Danskene er utrolig gjestfrie og hyggelige. Og det er selvsagt moro når høyfjellshundene omstiller seg så kjapt til store, flate åkre i syd, og ikke minst takler å finne det viltet som hører til disse terrengene. Vi drar nok tilbake!
